Forollhogna og villreinen i området

Villreinområdet:

Forollhogna er ett villreinområdet som ligger plassert nord på Østlandet og i sørområdet av Trøndelag. På vannskillet mellom nord og sør ruver (ta mye plass)Forollhogna-toppen med sine 1332 høydemetre. Dette er det høyeste fjellet i området, og her har en utsyn over store deler av området. Med unntak av et tyvetall fjelltopper som strekker seg over 1200 meter, ligger storparten av arealet i den lavalpine regionen, fra 800 til 1100 moh. I området er det flere store sjøer og vassdrag. I sør renner vassdragene mot Glåma, i vest mot Orkla og i nord mot Gaula.

Villrein:

Reinen er et hjortedyr, men i motsetning til de andre hjortedyrene, har begge kjønn hos reinen gevir. Selv kalvene får gevir i sitt første leveår. Bukkene bærer ikke geviret lenger en nødvendig, og etter paring felles geviret. Simlene derimot, beholder sitt gevir til kalven fødes utpå våren. Dette er en tilpasning for å sikre hunnene bedre konkurranseevne når de konkurrerer om sparsomme matressurser på vinteren og våren. De drektige simlene er da avhengig av å få tilstrekkelig næring for at kalven skal bli stor nok til fødselen.

Reinens vinterpels er ekstremt tykk og kraftig, og sammenlignet med pelsen til andre hjortedyr har reinen tre ganger så mange dekkhår, med ca. 700 hår/cm2 i vinterpelsen. I tillegg har den et lag med underull. Den tykke pelsen isolerer svært effektivt mot vind, nedbør og snøen den ofte ligger på vinterstid. Reinen har 4 dypt kløftende klauver, og disse fungerer som spesialkonstruerte ”truger” slik at det er lettere å gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren, samt at de er velegna til å grave i snøen med.

Luktesansen er spesielt godt utviklet hos reinen, og duftkjertler brukes i stor grad til kommunikasjon. Den gode luktesansen gjør at dyrene på vinteren kan finne lav, helt ned til 60 cm under snøen.

Reinens kroppslengde ligger på inntil 220 cm, boghøyde inntil 125 cm. Totalvekt for en bukk kan være opp til 270 kg, slaktevekt 50-140 kg. Simla er betydelig mindre. Simla er kjønnsmoden i ca. 1,5 år. Brunst og paring skjer fra midten av september til midten av oktober og simla er drektig i ca. 225 dager. Nesten alltid kun en kalv, sjelden tvillingkalver. Kalvene bilr født i mai-juni. 

Om vinteren består 40-80 % prosent av maten av lav fra bakken og trær. Resten består av tørt gress og buskvekster. Om sommeren spiser reinen urter, gress, dvergbusker og noe lav.

Ekstreme miljøer:

Villreinen lever i ekstreme miljøer. Vinteren gir villreinen store utfordringer som snø, is, vind og ekstrem kulde, mens sommeren utfordrer med høye temperaturer, fuktighet og insekter. For å overleve i et ekstremt miljø trenger villreinen ekstreme tilpasninger i forhold til fysiologi, flokkatferd og områdebruk.

Marginalt leveområdet:

Vi liker gjerne å si at villreinen lever svært marginalt. Dette betyr at det skal svært lite til før villreinen blir forstyrret slik at det går på bekostning av kondisjon og reproduksjon. Ved stadige forstyrrelser vil tida som brukes til å spise mat reduseres. Dette fører til lavere kroppsvekt, som igjen gjør villreinen dårligere egnet til å tåle det tøffe klimaet. I tillegg kan reproduksjonssyklusen påvirkes slik at kalvene fødes seinere på året, og de nyfødte får kortere beitesesong før neste vinter. Kalvene får da mindre tid til å bygge opp fettreserver som den er avhengig av å tære på gjennom vinteren. For 100 år siden var villreinen i Norge truet av utryddelse på grunn av for hard beskatning. Fredning, og en stadig strengere regulering av jakta, medførte at bestandene gradvis tok seg opp igjen. I dag er derimot villreinen utsatt for andre, men like alvorlige trusler. Den mest alvorlige trusselen i dag er nedbygging av villreinens leveområder. Den andre alvorlige, men mer uforutsigbare trusselen, er klimaendringer.