Forollhogna

GEOGRAFI

Forolhogna nasjonalpark ligger på grenseområdene mellom Trønderlag og Hedmark fylke. Den ble opprettet under den kongelig resolusjonen den 21. Desember 2001. Parken befinner seg i et fjellområde på ca. 1060 km2 i seks kommuner (Tolga, Tynset, Os, Midtre Gauldal og Rennebu). Da parken ble opprettet, ble åtte landskapsverneområder i nærheten også opprettet(Endalen, Budalen, Forddalen, Ledalen, Øyungen, Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Londalen-Ørvilldalen, Magnilldalen-Busjødalen og Grønntjønnan naturreservat). Til sammen dekker de 10 verneområdene ca. 1500km2.

NASJONAPARK

Forollhogna ble vernet i 2001 og er 1059 km2

Formålet med Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og for det meste urørt fjellområde. Landskapsformer og det biologiske mangfoldet skal bevares i naturlig tilstand med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme. All motorferdesel er forbudt. Det kan gis tillatelse ved transport til blant annet eksisternede setre, buer og hytter. Og utkjøring av ved og saltsten. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

Nasjonalparkene er en del av merkevarene ¨Norges nasjonalparker¨som omfatter alle norske verneområder, besøkssentre og nasjonalparkkommuner. Merkevaren er et viktig verktøy for å drive god forvaltning av områdene, og legge til rette for lokal verdiskapning og gode naturopplevelser for de besøkende uten at det går utover naturen.  Miljødirektoratet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for verneforskriften, og det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken.  

Forollhogna blirt i dag mest brukt til jakt, fiske, reinsdrift og jordbruk. Miljøet i Forollhogna består av en rekke interessante planter og dyr. Berggrunden i Forollhogna-området består hovedsaklig av næringsrike bergarter som forvitrer lett. Dette gir en perfekt grobunn fro en rik vegetasjon med mange kravfulle, til dels sjelden og truede plantearter både i snaufjellet, i fjellbjørkeskogen, langs elvene og på myrene. I deler av fjellområdet er vegetasjonen preget av beite og slått, og mange av planteartene som finnes i kulturlandskapet har gjennom mange år blitt favorisert av denne aktiviteten. Skoggrenser er påvirket av hogst særlig knyttet til tidligere gruvedrift, seterdrift og utmarksbeite. 

Markante planter for området er de sjeldne og til dels truede artene svartkrule, lappmarihand, sprikesnøgras, ildsvæve, blodmarihand, engmarihand, huldrestarr, hodestarr, kvitstarr og vierstarr. Når man ser på Forollhogna fjellet generelt som et levested for planter, er det to faktorer som er helt avgjørende: klima og bergrunn. 

I Forollhogna-området beiter rundt 35 000 sau og et betydelig antall storfe. I 2014 var det fortsatt 114 setrer i aktiv drift med melkeproduksjon innenfor Forollhogna-området som helhet, herav 42 setre i drift med melkeproduksjon innenfor verneområdene. De fleste er enkeltsetre der kua går på beite i utmarka. I tillegg kommer aktiv bruk av et betydelig antall setervoller til beite og slått. Det er ut fra beitekvalitet og beiteressurser fortsatt plass til en betydelig økning i antall beitedyr i området som helhet. Det flyttes også besetninger av sau fra rovdyrutsatte strøk til Forollhogna med godt resultat.

Området har blitt brukt til jakt, fangst, fiske, bær og sopp. Det har vært høsting av utmarksressurser, beite, slått, måsså, torv, ved og byggematerialer. I tillegg har det vært foredling av mat som ost, kjøtt, smør, skjørost, rømme, tjukkmelk, redskaper og skinn. Og det har vært og er et attraktivt beøksmål for turer og opplevelser med utgangspunkt i bygda.