Økonomi

 

På skolen snakket vi om de tre dimensjonene som går under bærekraftig utvikling og kom frem til at Økonomi var ting som: Olje og gass, utnytte ting; leker, arbeidsplasser, hva vi kjøper og hva det er laget av, penger, strøm, vann, sol, vind, skatt, oppfinnelser, strømprodusering, fisk, skog/tre, bonde/jordbruk, bioenergi, atomkraft og kull.

Innerdalen er ei setergrend fra veldig gammelt av, den var krongods til kongen som ble skjøtet til gårdene i Kvikne. I 1982 ble vannet demnet ned og vann høyden økte med 35 meter. Målet med demningen var å tjene penger fordi kommunen mente at jordene i Innerdalen var tørr og dårlig uten å teste jorden. Mange Kviknedøler, men også folk som kom utenbygds protesterte mot oppdemningen. Det ble derfor samlet aksjonsgrupper som den ledet av Marta Nergaard.  

Tynset kommune sin økonomi har forbedret seg de siste årene og dette er hovedsaklig pga oppdemningen i Innerdalen. Dette har ført til at vi har fått mere penger til å bruke på diverse ting som: bedrifter og skoler. Tynset kommune har også kjøpt inn helt nye pcer til alle skolene i Tynset kommune.

Næringsfondet har en inntekt på rundt 3,5 mil kroner, pengene blir hovedsaklig brukt på bedrifter, kommuneplaner, næringsressurs i kommunen og arrangement i Tynset kommune. 

Forollhogna er et vernet område og for mye fisking og jakt kan føre til at arter dør ut. Derfor må man kjøpe/ eie ett fiske/jakt kort for å jakte/fiske. Turisme har egentlig ikke påvirket Forollhogna, fordi det er ikke mange turister der og de fleste som besøker Forollhogna er personer som er glad i naturen og er derfor flink til å følge vernereglene.

Ressursene i verneforvaltningen til forvaltning og tiltak i dag er relativt små samlet sett, og Forollhogna har få midler til rådighet når vi ser utfordringene under ett. Da er det enda viktigere å bruke ressursene riktig, og samarbeide og samordne seg med andre aktører, slik at man får mest mulig ut av hver eneste krone. Planen bør forsøke å samordne ressurser der det er mulig og riktig, og ellers avklare hvem som skal ha hovedansvar for ulike satsinger og tiltak. Nasjonalparkstyret vil ha en viktig politisk rolle i å utøve «press» på sentrale myndigheter for økte ressurser til viktige tiltak i området, samt for å utforme en politikk som ivaretar verneverdiene.

Nasjonalparkstyret består av en politisk valgt person fra hver av de 7 berørte kommunene og en politisk valgt person fra hver av de to fylkeskommunene Hedmark og Sør-Trøndelag. Det er ansatt en nasjonalparkforvalter som sekretær for styret. Nasjonalparkforvalteren er ansatt hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kontaktinformasjon, samt søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og andre skriftlige henvendelser om forvaltningen av verneområdene finnes på menyen til høyre. Kontorsted for nasjonalparkforvalteren (forvaltningsknutepunkt): Nasjonalparkforvalteren er samlokalisert med Femundsmarka nasjonalparksenter i Stenhuset ved Doktortjønna på Røros.

Næringsfondet:

Næringsfondet er et fond som får tilført midler fra kommunal og regionaldepartementet til regionale utviklingsformål. Man kan sende en søknad til kommunen om tilskudd av penger hvis man trenger det. Næringsfondet i Tynset kommune har en bundet fondskapital på kr 5,23 millioner. Næringsfondet med kapital ble vedtatt i 1970, siden 1984 har det vært 4 kraftverk i drift på Kvikne som alle har gjort at næringsfondet har økt. Den dag i dag er det ca. 3-4 mil fondspenger som deles ut til søkere hvert år, dette har ført til at vi på Kvikne har fått tilgang på gang og sykkel vei, stier og løyper i fjellet, skilting langs veier, gamma ved svartsjøen, ballbinge på skolen og bygging av statoil. Næringsfondet skal gi støtte til felles tiltak for utvikling, og skal brukes på innbyggere ikke kommunen. Næringsfondet har bidratt med penger til Forollhogna nasjonalpark.